2 tankar om “«Nazister i biblioteket – er det et samfunnsoppdrag?»

  1. Vilks er professor i kunst teori, derfor er det interessant å høre hans betraktninger om hvorfor det er risikabel politikk når en domstol er skråsikker på hva et bilde betyr. Jeg fatter ikke hvordan folk kan lese inn i dette at det er et forsvar for nazisme. Bærer det noe i at Parks er nazi-sympatisør er dette irrelevant for de akademiske betraktninger og prinsippiele spørsmål som reises.

    Nettstedet radikalportal.no har ved hjelp av expo.se funnet frem til facebook-innlegg av Dan Parks som viser en form for plakatkunst de fleste vil finne smakløse. Det er bilder av Adolf Hitler med tornekrone og teksten “han døde for våre synder”. Ett eller annet sted går en grense og Parks synes ikke å ha kjennskap til den.

    Det er ingen unnskyldning for Parks, men samtidig som han hengte opp sine bokser, gikk meningsfellene til vepsen.org, radikalportal.no og expo.se amok i Oslo og jaget “jøder” opp og ned Karl Johan.

    Vilks er godt inne i kunstteori. Også han er usikker på om Dan Parks er kunstner. Men han liker å imøte de kunstkritikerne som er mest ivrige på å vise at han ikke er det, ut fra definisjoner som for lengst er tilbakevist. Ingen med kjenskap til Vilks vil hevde at han har nazi-sympatier.

    Selv har jeg forsvart Ubaydullah Hussain rett til ytringsfrihet, uten at det derav betyr at jeg deler hans tankegods.

    Jeg vil ha alle lovlige ekstremistiske ytringer fram i lyset i offentlige medier, med tilhørende kommentarfelt der sensur ikke skjer, uavhengig av hvem/hvor ytringene kommer fra. Ikke fordi «troll sprekker i lyset,» men fordi et åpent ordskifte der allmenheten gis anledning til å imøtegå ekstremistiske ytringer, er sunt og fredsbevarende. Når alle får anledning til å bli hørt, vil det senke frustrasjonsnivået. Trangen til frihet ligger i ryggmargen på ethvert menneske. Å bli kneblet er det samme som å bli fratatt friheten. Alle vil reagere på det, og noen vil reagere veldig sterkt, – og noen til og med voldelig. Hvis et åpent ordskifte hadde blitt gjennomført på et mye tidligere tidspunkt, ville veldig mange ha våget å si sin mening, og de få som har våget og gjøre det og må leve under politibeskyttelse, ville ikke ha stått så ensomme og alene. Nå har jeg en ubehagelig følelse av at det er for sent å mobilisere allmenheten til å si klart fra om hvilke verdier som gjelder.

    De som forvalter ytringsfriheten i dag;- offentlige medier, politisk elite og Gule og co, hygger seg med å marsjere på sine meningsmotstanderes rygger, vel vitende om at de har en plass i solen. Det er et privilegie de bør fratas, for de er en skam for ytringsfriheten, den aller viktigste verdien vi har. Å forvalte ytringsfriheten bør tilgodeses de som står for ekte ytringsfrihet, der alle blir lyttet til og imøtegått på bakgrunn av sine meninger.

Comments are closed.