L​i​s​t​e​t​o​p​p​e​r​ ​i​ ​R​o​g​a​l​a​n​d​ ​s​v​a​r​e​r​

Bibliotekene er grunnmuren i det lokale kulturlivet. Det finnes ikke noe parti som er mot bibliotekene, det vet vi. Men bibliotekene er dessverre kraftig underfinanisert.

NBF i Rogaland ba derfor listetoppene i fylket svare på følgende spørsmål:

  • vil du støtte en nasjonal økonomisk satsing på folkebibliotekene i tråd med det NBF foreslår?
  • hva vil du ellers foreslå for å styrke bibliotekenes muligheter til å fortsette som et terskelfritt tilbud for alle?
  • på hvilken måte kan kommunene bli stimulert til å øke bevilgningene til folkebibliotekene?

Kristelig Folkeparti, Venstre og Rødt sier at de støtter bibliotekmilliarden.

Sosialistisk Venstreparti vil avvente en nasjonal strategi (som er et av tiltakene i Kulturløftet 3) før de åpner pengesekken, men er klare på at det må følges opp med penger.

De andre partiene er ikke like konkrete ang finansiering, men alle regner bibliotekene som svært viktige og verdt å satse mer på og utvikle videre. Det som er særdeles positivt er at de fleste partiene nevner en felles løsning for ebøker i biblioteket som en naturlig utvikling, en viktig sak som NBF har jobbet mye for.

Og selv om det alltid er kjekt med gode ord og velvilje, er konkrete forslag og styrket finansiering enda bedre. Så får vi se hva som kommer etterhvert.

Selve svarene finner dere under.

Vi har ennå ikke fått svar fra Miljøpartiet De Grønne.

Fremskrittspartiet v/Solveig Horne

Fremskrittspartiet lokalt prioriterer bibliotekene høyt, og det er der folkebibliotekene organiseres. Her har det vært særlig viktig for våre politikere i posisjon å sikre best mulig fagmiljøer og tilgjengelighet til bibliotekene. Enkelte steder kan det nok ha resultert i nedgang i antall biblioteklokaler, men kvalitet mht. kompetanse, tilgjengelighet, åpningstid osv. har vært vårt vesentlige fokus. Samtidig ser vi at nye lovendringer gir oss mulighet til å styrke de kommunale folkebibliotekenes rolle som kulturell arena, samtidig som fylkesbibliotekene i større grad tiltenkes en rolle med støtte- og kompetansefunksjon. Vi ønsker imidlertid ikke å knytte oss opp mot en konkret tallfesting. Vi ser at slike milliard- og prosentmål blir stadig mer populære i politikken, men siden disse sjelden eller aldri knyttes opp mot kvalitetsmål og innhold blir summene i seg selv meningsløse.

For Fremskrittspartiet er det viktig at bibliotekene får mulighet til å fokusere mest mulig på skriftlige kildene, litteratur og folkeopplysning. Da mener vi at bibliotekene ikke bør bruke ressurser på å komme inn i konkurransemarkedet hvor film, musikk og øvrige rene underholdningsprodukter omsettes. Bibliotekene bør i det lengste fortsette i folkeopplysningstradisjonen mht. å dekke behov for kunnskap og informasjon i samfunnet på siden av – og i tillegg til – utdanningssystemet. I møtet med den moderne hverdagen er det viktigere å fokusere på den digitale utviklingen, som går i retning av en fremtid som ikke kommer til å bli noe mindre digital. Vi ser fortsatt at det ikke eksisterer gode systemer for organisert utleie av e-bøker, og vi vil gjøre vårt beste for å få på plass gode ordninger med dette hos folkebibliotekene. Tilgang til digitalisert materiale er ikke bare viktig fordi det er «dagens og fremtidens teknologi», men også fordi digitale plattformer har åpenbare praktiske fordeler i forhold til papir. Dette betyr ikke at papirbøker skal vekk fra bibliotekene – vi ønsker fortsatt robuste, gratis folkebibliotek i kommunene – men det er vesentlig å sikre et godt utvalg av bedre søkbare og tilgjengelige plattformer. Ikke minst er dette viktig for distriktene, hvor det kan være kronglete å komme seg til sitt lokale bibliotek, og hvor utvalgene ikke nødvendigvis er så store som i byene. Å ha anledning til å låne mest mulig fra sin egen PC er derfor en viktig forenkling for folk flest.

Eksemplet fra Time bibliotek understreker på mange måter vårt poeng. Bibliotekene må sees i en større sammenheng, hvor lokalene er arena for folkeopplysning, debatt, opplevelser og øvrig kulturell virksomhet. Med nye og/eller moderne lokaler vil bibliotekene øke sin attraktivitet, og dette tar FrP på alvor.

Kristelig Folkeparti v/Olaug V Bollestad

Spørsmål 1) ja

Spørsmål 2) ja. Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet og opplevelse for den enkelte. KrF vil styrke og videreutvikle biblioteksektoren, og mener bibliotekene skal tilby et bredt spekter av tjenester. Bibliotekenes digitale verktøy og tilbud må videreutvikles ved blant annet at Nasjonalbiblioteket legger til rette for utlån av e-bøker på folkebibliotekene. Skolebibliotekene må brukes aktivt i formidling av litteratur til barn og unge, og som en inngangsport til bibliotektjenesten.

Bokbransjen er en svært viktig formidler av både kunnskap og kunstneriske opplevelser. KrF vil gi bokbransjen vilkår som sikrer hele bransjen en sunn utvikling, samtidig som usunn maktkonsentrasjon på eiersiden motarbeides.

Biblioteket er også en smeltedigel og en kunnskapsformidler til nye landsmenn.

3) sikre kommuneøkonomi slik at en kan bruke penger på det. Små kommuner må se på muligheter for å tenke bredere og annerledes. Bokbusser hvor barn og unge kan hentes inn til biblioteket er et eks. dette er prøvd ut i egen kommune og ser at interessen for biblioteket forner og skaper økt leselyst. Kommunene bør også være flinkere til å knytte bibliotek sammen med kultursekjsonen, integreringstankegangen og skole.

Senterpartiet v/Geir Pollestad

Senterpartiet vil stå på for bibliotekene. Vi har vært en pådriver for bibliotekenes plass i Kulturløftet 3. Og vi vil sørge for at det blir fulgt opp.

Jeg mener bibliotekene er mer enn utlånsarena for bøker, men lokale kunnskapsbanker og møtearenaer. Vi vil gi kommunene økonomi til å prioritere bibliotekene blant annet til utvidede åpningstider.

Jeg er i tillegg til å være førstekandidat lokalpolitiker i Time kommunestyre og mener det som er gjort på Bryne er en modell som flere med fordel kan følge.

Arbeiderpartiet v/Eirin Sund

Felles svar på alle tre spørsmålene:-)

Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen vil utvikle en nasjonal strategi for biblioteksektoren og styrke folkebibliotekenes formidlingsrolle. Dette vil vi gjøre gjennom å styrke kommuneøkonomien ytterligere, samt å ha nær dialog med kommunene når den nasjonale strategien skal utformes. Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvar for å følge opp folkebibliotekene, og vi vil bidra med utviklingsmidler gjennom NB som folkebibliotekene kan søke på. Vi ønsker også å sikre at bibliotek fortsatt skal være et gratistilbud.

Sosialistisk Venstreparti v/Hallgeir Langeland

SV mener bibliotekene må styrkes, og om de rødgrønne vinner valget vil vi legge en strategi sammen med bibliotekene for hvordan vi kan styrke bibliotekene og få opp besøkstallene. Jeg mener bestemt at før vi bestemmer beløp må vi bestemme hva slags innhold dette løftet skal ha. Snakker vi om et IKT-løft for bibliotekene, snakker vi om å utvikle nye tilbud og tjenester? La oss bli enige om innholdet først så er SV klar med pengene.

Det viktige for SV er at vi beholder folkebiblioteket som en gratis, felles tjeneste for alle innbyggerne i kommunen. Så vet jeg det skjer mye spennende blant bibliotekene, for eksempel på vårt/mitt bibliotek i Stavanger. Dette vil jeg gjerne se mer av. Og jeg var med på å skaffe Garborgsenteret en ekstra bevilgning, og resultatet er jo allerede en suksesshistorie.

Den beste måten å sikre at kommunene prioriterer bibliotekene er at kommunene har nok penger til å drive kultur for. Derfor har de rødgrønne i åtte år styrket kommuneneøkonomien, og har planer om å fortsette en slik styrking. Det har vi råd til fordi vi ikke bruker pengene på skattekutt til de rikeste. Det er bare et rødgrønt styre med et sterkt SV som sikrer et fortsatt kulturløft og dermed kommunene nok inntekter til å drive og utvikle bibliotekene til å bli enda mer spennende.

Høyre v/Siri Meling

1. Høyre ser alvorlig på Kulturutredningens funn om at folkebibliotekene systematisk er blitt nedprioritert og underfinansiert de siste årene. Vi har ved flere anledninger foreslått en forpliktende opptrappingsplan for en kompetansereform for bibliotekene og ønsker at bibliotekutvikling skal være et prioritert område i kulturpolitikken fremover.

2. Kompetansereform som nevnt i pkt. 1.

Videre ba Høyre i vår sammen med Krf og Frp også om å få utredet en plattformuavhengig ordning for innkjøp og utleie av bøker slik at ebøker sikres samme literære status som papirbøker, samt å gjennomgå vikremiddelapparatet for litteratur slik at alle bransjeaktører kan gis like rammevilkår for digital produksjon og distribusjon. Høyre foreslo også å gjennomgå virkemiddelapparatet for faglitteratur for å sikre fortsatt utvikling av fagbøker og læremidler på norsk.

3. Høyre er prinsippielt i mot øremerking av midler som innskrenker det lokalpolitiske handlingsrommet.

Rødt v/Truls Drageset Dydland

Rødt støtter Norsk Bibliotekforenings krav om en bibliotekmilliard. Folkebibliotekene er altfor sårbare i kommuneøkonomien og må sikres en forutsigbar og trygg økonomi for å kunne gjennomføre sine oppgaver.

Rødt er for en styrking av bibliotekene med økte og øremerkede bevilgninger, dette for å sikre kontinuitet til å utføre lovpålagte oppgaver, og frihet til å etablere tilbud som passer det enkelte folkebiblioteket. I Stavanger har Rødt konsekvent foreslått å tilbakeføre midlene som ble kuttet hos Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus fra 2011, dette innebærer en tilbakeføring av stillingshjemler, frie midler og midler til drift av galleri.

Rødt støtter NBFs krav om bibliotekmilliarden. I tillegg går Rødt inn for øremerkede tilskudd til biblioteksektoren. Folkebibliotekene skal ikke lide under en stram kommuneøkonomi, tvert imot, bibliotekenes rolle som lavterskeltilbud skal sikres i alle økonomiske klima. Rødt har sterkt fokus på bibliotekene som opplæringsarena, integreringsarena, møteplass og opplevelsesinstitusjoner – Rødt ønsker å synliggjøre bibliotekenes brede arbeid i kommunene, og å støtte bibliotekene i arbeidet med økonomiske midler.

Venstre v/Iselin Nybø

Venstre har i vårt eget kulturløft tatt til orde for at en bibliotekmilliard bør lanseres. For oss innebærer det at det bør legges frem en konkret og tallfestet opptrappingsplan for skole- og folkebibliotekene som skal strekke seg over en viss tid – for eksempel 4-8 år – og være et spleiselag mellom relevante departementer og kommunene. Det er viktig for oss at staten tar hovedansvaret i finansieringen av dette løftet.

Et godt bibliotektilbud forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og bemannet med kvalifisert personell. Derfor mener vi at en opptrappingsplan – slik Venstre gjentatte ganger har tatt til orde for på Stortinget de siste årene – bør omfatte investeringer i kompetanseheving, bygg og utstyr. En nasjonal e-bokordning må etableres, og e-bøker må likestilles med papirbøker i innkjøpsordningen.

Venstre er tilfreds med formuleringen i Kulturløftet III om ”en nasjonal strategi for biblioteksektoren”, men vi frykter at dette egentlig ikke er mer enn fagre ord. Da bibliotekmeldinga ble lagt frem i 2009 uttalte Trine Skei Grande at meldinga «ikke hadde vært verd å vente på», fordi den var for uforpliktende – og den samme frykten har vi nå. Det som er viktig for Venstre er at lovnader om satsing faktisk følges opp, og at en ny nasjonal strategi reelt innebærer økte statlige bidrag og konkrete incentiver for kommunene. Sistnevnte handler bl.a. om gunstige låne- og tilskuddsordninger for bibliotekbygg (renovering/nybygg), særskilte tilskudd til kompetanseheving mv.